apropos syltetøy

06.07.09

joda. I’ll be back… om litt.

Filed under: hode — aproposingenting @ 09:53

jeg fant igjen skrivekløa gitt. kanskje ikke så mye kløe at den krever Eurax og andre kløestillere, men nok til at jeg fant igjen bloggen. skrivelysten hadde gjemt seg godt under sliten kropp og genrell motløyse.  rota seg bort mellom altfor fort påske og pinse og sommer og juli(!). godt arkivert under «her skulle det blitt sagt noe fornuftig men det blir det ikke» og «mangel på hjerne og iq og fantasi».

de siste måneden har gått med til sluking av bøker. uhorvelige mengder med bøker…. gjen-lesing og nyheter. og den som rydder i bokhyller finner gull: stabelen ved siden av senga og på stuebordet av «bøker jeg burde lese»  nærmer seg ras-fare-varsel-nivå. dette er ting jeg har hatt i hylla fra før. som dukka opp og ropte «TITT-TEI» og krevde oppmerksomhet. ryddinga tok tid… altfor ofte ble jeg distrahert. av en fotobok med svart-hvite portretter jeg forsvant inn i. av en novellesamling jeg bare måtte lese litt i. av en rar bok jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg hadde men som jeg etter å ha bladd litt plutselig huske hvorfor jeg anskaffa. jeg er fryktelig glad i bøkene mine.

så: jeg lover ikkeno, men krysser fingre og tær for at det blir litt mer oppdatering. kanskje.

i mellomtiden:

choices

(bilde fra Flickr)

Reklamer

11.02.09

om skrivesperre

Filed under: funderinger,hode — aproposingenting @ 13:10

det er så mye som skjer livet mitt nå. store forandringer og ting som snur og vender på seg. og folk som dukker opp i hodet mitt og ikke gir slipp. folk som jeg for ett år siden ikke ville ha sett på/tenkt på/lekt med. men som nå er til konstant forvirring og årsaken til at jeg ikke får gjort noe som helst på jobb. faller ut i tankespinn og «hva hvis» og finner ikke ut av hva jeg egentlig burde ha i hodet.

og burde skrive.

men fra å være dyster og bitter og depressiv og svartkledd og generelt lei av alt til den jeg er nå….. spranget er så langt. milevist. høyt over og langt vekk. livet er absolutt ikke rosenrødt. og det er heller ikke målet. jeg er fullt og hellig overbevist om at den som hevder at livet er en lek, lyver.

men at man kan leke litt i det livet man har… det tror jeg på. og akkurat nå vil jeg leke. fnise og rødme. og bli målbundet og ikke finne ordene og bare si dumme ting og forbanne det etterpå fordi jeg burde få til å si noe smart og frekt og minneverdig. i stedet plumper jeg ut med ordet » dust» i tre setninger etter hverandre og har mest lyst til å bare grave meg ned. «dust»… jeg som er voksen og flink med ord og språk og en rimelig knallhard språk-nazi.

og jeg faller i staver og bilder som dette: precious_09013114

og dette:

precious_080605041

og synes ting er vakre, liksom.

jeg.

!

18.11.08

ingenting å være redd for

Filed under: hode — aproposingenting @ 18:02

min redsel er en fysisk greie. tilstand.
kvalme. svett. svimmel. hjertet har sin egen agenda og løper så fort at kroppen ikke rekker å følge etter.
tankene tar ferie og reaksjontiden  på alt og ingenting dobles, triples.
hodet er fullt av bomull og vil ikke virke. ordboka er tom.
hendene skjelver. likeså stemmen, hvis ordene i det hele tatt klarer å trenge seg forbi klumpen i halsen.
øynene er store. svarte. vidåpne.
musklene rykker til og glasset som skulle settes i skapet ender i vasken. knust.
en høy lyd åpner tårekanalene.
en uvant lukt følges av oppkast.

dette er angst.
dette er dagligdags.
vanlig.
standard.

så ikke fortell meg at det ikke er noe å være redd for. jeg vet det. hodet mitt vet det.
det er bare å gå ut. jada. absolutt.
hva jeg er redd for? alt. ingenting.

men kroppen har ikke skjønt det.
og koblinga mellom hode og kropp er plaga av strømstans og for lite lagringsplass.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.