apropos syltetøy

12.08.08

om ting

Filed under: funderinger — aproposingenting @ 09:51

fytti hylleplass så mye greier og dill jeg har eid gjennom tidene. tatt vare på og lagret og tørket støv av og snubla i. og knust. litt sånn helt uheldigvis. tilfeldigvis.
julegave-nips fra Nille sine «kvantitet ikke kvalitet»-hyller. nisser og dverger og andre keramiske uvesener. rosa fugl med glitter. sånn som skiftet farge etter været. helt sant. hadde faktisk to. en fugl og en isbjørn. de lever ikke lenger. tror de døde da de møtte gulvet. hardt. under flytting. eller vasking. støvsugeren er også bra til å knuse ting. husker ikke hvem jeg fikk vær-farge-skifte-dyrene av i første omgang heller. fortrengt kanskje?
julegaver og bursdagsgaver som kun kan brukes til å kaste etter en som står utenfor å gauler og vil opp til de i tredje (se forøvrig ett tidligere innlegg rundt temaet slitsomme naboer). der forsvant etpar lysestaker i grønn keramikk med små nisser som klamret seg til foten ut gjennom vinduet. jeg passa på å ta begge samtidig. jeg vet ikke om jeg traff roperen, men dagen etter fant jeg nissene i tusen biter. o lykke.
tøfler. hva er det med perifere bekjentskaper (min søsters svigermor) som mener at bamsetøfler til jul er noe jeg/voksne folk trenger? den første var mer bamse enn monster, det andre året rent monster. neste år: Nemo. og neste år der igjen: røde paljettbesatte sko/tøffel/…ting, som ikke kunne brukes til noe fornuftig fordi paljettene satte seg fast i alt eller skar seg inn i føttene? nei gi meg heller skikkelig hjemmestrikkede ullsokker. helst i gyselige farger. de bruker jeg så lenge at de faller fra hverandre.
og apropos klær. som julegaver. fra mødre. en ting er undertøy. det er det ingen som merker om jeg ikke bruker. men bukse og topp fra Spar-Kjøp. som ikke kan benyttes eller byttes. der det nærmeste plaggene har kommet naturlige fiber er jule-papiret de er pakket inn i. og der toppen er likedan som den mormor fikk til 85-årsdagen to måneder tidligere, bare i en litt «sprekere» farge. min var rød i stedet for gusjebrun. klærne hang i skapet og geipte til meg i fem år før jeg tok mot til meg og kasta faenskapet. burde kanskje ha donert til Fretex eller lignende, men hadde ikke hjerte til det. selv om man handler bruktklær betyr ikke det at man må finne seg i fashion according to Spar-kjøp.
ingenting slår julegaven fra en tante. jeg var vel tretten-fjorten: turkis maxi-sloggi størrelse hest og et smykke/perlekjede av plast med metallic grønnlillasvart farge. tok det som den fornærmelsen det sannsynligvis var ment som.
den turkise maxi-sloggi-burkaen lå uåpnet i undertøyskuffen i evigheter.

tilbake til å eie ting. og kvitte seg med dem.
jeg har blitt betraktelig flinkere til å kaste. kvitte meg med. sortere ut ubrukelige ting og tang.
minimalt med skap-plass har nødvendiggjort ut-tynning av eiendeler. det hjelper på plassen å kaste vinterjakka størrelse stort neshorn. den som tok opp halvparten av det ene skapet jeg har og som feide med seg små barn og blomsterpotter når jeg brukte den om vinteren.

men bøker – og dvd’er – der stopper kvitte-seg-med-trangen. ikke fanden om jeg kaster bøker. til nød kan de doneres til loppemarked for en god sak. (men ikke loppemarked for korps. ett sted går grensa.)

1 kommentar »

  1. ler
    ler
    ler
    ler
    ler

    Kommentar av Mettemor — 13.08.08 @ 09:35


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: