apropos syltetøy

04.08.08

om drømmer

Filed under: funderinger — aproposingenting @ 09:26

jeg drømmer hver eneste natt. og har gjort det hele livet.
intense drømmer, i farger, med lyd og lukt. detaljerte. svært detaljerte.
og selv om jeg godt vet at rem-søvn er viktig og nyttig for resten av døgnet i våken tilstand, sortering og rydding i hodet mens jeg ikke kan filtrere og gripe inn og sensurere, er det slitsomt.
jeg har alltid husket drømmene mine. jeg har våknet om morgenen ute av stand til å skjønne hvem og hvor jeg er. heldigvis går det fort over og jeg kommer i gang med dagen, men innimellom sitter drømmene i kroppen og hodet lenge. dager. i to tilfeller flere år. men mer om det siden.
og så er det gjentagelses-drømmene da. de som kommer igjen og igjen med samme detaljer og like slitsomme og følelsen av «ikke enda en gang!». og nattens eskepader var en av disse: jeg kommer hjem til heimen, denne heimen er aldri den jeg bor i nå, oftest et hus jeg har bodd i før, og oppdager at noen har slått inn et vindu og tatt for seg av mine eiendeler. det er ofte vanskelig å se hva som er borte, men følelsen av å ikke skjønne hva som har skjedd kombinert med å ha blitt invadert er heftig. en kombinasjon av fortvilelse og sinne som ingen vei har å ta. i tillegg får jeg ikke til å ringe politiet for å melde fra fordi jeg ikke finner de riktige tastene på telefonen.
så våkner jeg vanligvis. med fortvilelsen og sinnet sittende godt og fast i kroppen. og det tar en times tid før det er ute.
dette er en av de vanlige drømmene. de som gjentar seg med små forandringer i detaljer og innhold. og de har dukket opp med jevne mellomrom de siste… fem årene?
andre gjengangere er å være i et stort hus med mange rom og ikke finne utgangen, ikke finne rett postkasse, ikke få til å slå nødnummer på telefonen mens noen drukner, og den aller verste: å bli knivstukket i ryggen og ikke få ut kniven.

drømmer er en nødvendighet. slitsomme, men nødvendige. jeg har møtt mennesker som sier de ikke drømmer. jeg tror ikke dette er sant. jeg tror alle drømmer, men noen er velsignet med evnen til ikke å huske dem.

og så er spørsmålet: er mine drømmer mareritt? jeg tror ikke det. jeg vet nesten alltid at jeg drømmer. og når det blir for intenst der inne kan jeg høre en stemme (min?) som roper «våkn opp!». det er ikke alltid dette virker, men roen kommer og jeg lar den indre situasjonen brenne ut. uten at det nødvendigvis blir noen løsning på drømme-problematikken av den grunn.

akupunktøren jeg frekventerer har flere ganger satt nåler for at jeg skulle slippe drømmene. og det har fungert. helt sant. det er et punkt midt i pannen som er et «drømme-punkt». min kunnskap om kinesisk medisin er ikke stor nok til at jeg kan forklare mer. men som sagt: det virker. og jeg har planer om å ringe ham i dag og spørre om en nål midt i pannen.
jeg trenger etpar netter der jeg ikke husker drømmene, eller der de er lavere i intensitet og detaljer.
jeg er i trygg forvissning om at de kommer tilbake. like sterke og fargerike.

bildet er tatt av Alastair Magnaldo og er en del av Dream-art-serien hans.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: