apropos syltetøy

04.08.08

om å lese

Filed under: funderinger — aproposingenting @ 09:31

jeg har alltid lest.
helt fra jeg som snusfornuftig fire-fem-åring i baksetet på den hvite volvoen stavet meg gjennom alle skilt og reklamer som smatt forbi på biltur til mormor og morfar. eller sittende på gulvet med den gang storformat-Adresseavisa. eller fembinds leksikon – fra A til Å. med monoton enerverende stemme insisterte jeg på å eie hvert eneste ord jeg kom over. samme hva det var. jeg trengte ikke å skjønne betydningen med det første. gjentagelsens kunst ble utforsket. ord for ord. bokstav for bokstav. til slutt var hele setninger i lomma. og jeg gikk videre til bøker. barnebøker fra tredve-førti-femti-tallet. bøker som stod nedstøvet i hyllene til farfar og som ingen hadde rørt siden samme tidsepoke. arkaiske, fryktelig korrekte barnebøker. med snille barn og slemme barn, oppdragende bøker med moral som tatt rett fra skikk-og-bruk-verk. alt ble slukt. og fordøyd. og slukt igjen. i min barndoms hus var det ikke mange bøker. kun røde oppslagsslignende verker som passa inn i mørk brun bokhylle. en utbredt epidemi av dysleksi i mange grener av familietreet gjorde ikke bøker til så mye annet enn dekorelementer. kanskje to hyllemeter med sirlig oppstilte bøker, etter størrelse.
som seksåring fant jeg biblioteket. og jeg tror jeg fikk mitt første lånekort som sjuåring. og kom drassende hjem med bæreposer fulle av bøker. hver gang. «Historien om-«bøkene. Nancy Drew. Atlas.
i tolvårsalderen kom jeg over min første Holocaust-bok. og ikke Anne Frank. neida. jeg begynte med «Fange i Natt og Tåke» av Trygve Bratteli. og deretter gråt jeg meg gjennom mange netter med den ene mer grusomme historien etter den andre. den første gangen jeg så bildene amerikanerne tok da de inntok Buchenwald i april ’45 sitter som spikret. likhauger og skjeletter som fortsatt var i live. det ble for mye. jeg var tolv år og hadde mitt første overveldende møte med menneskehetens trang til ondskap.

bøker er en fast følgesvenn hver dag. jeg har alltid en eller to i veska. og bokhyllene dekker alle vegger i heimen. det er så absolutt ikke system i dem. jeg er motstander av alfabetisering etter flere å i bokhandler-yrket, og mener sjøl jeg finner det jeg leter etter. det siste er jo ikke sant i det hele tatt.

og bøker er til for å brukes. eselører, brekte rygger. ingenting er tabu. bortsett fra å kaste. å kaste bøker er en synd større enn mange andre.

nå leter jeg etter den neste store leseopplevelsen. den siste sådanne var alle Harry Potter-bøkene i ett strekk med en gang den siste kom ut på engelsk. og jeg angrer ikke på at jeg ventet.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: