apropos syltetøy

06.07.09

joda. I’ll be back… om litt.

Arkivert i: hode — aproposingenting @ 09:53

jeg fant igjen skrivekløa gitt. kanskje ikke så mye kløe at den krever Eurax og andre kløestillere, men nok til at jeg fant igjen bloggen. skrivelysten hadde gjemt seg godt under sliten kropp og genrell motløyse.  rota seg bort mellom altfor fort påske og pinse og sommer og juli(!). godt arkivert under «her skulle det blitt sagt noe fornuftig men det blir det ikke» og «mangel på hjerne og iq og fantasi».

de siste måneden har gått med til sluking av bøker. uhorvelige mengder med bøker…. gjen-lesing og nyheter. og den som rydder i bokhyller finner gull: stabelen ved siden av senga og på stuebordet av «bøker jeg burde lese»  nærmer seg ras-fare-varsel-nivå. dette er ting jeg har hatt i hylla fra før. som dukka opp og ropte «TITT-TEI» og krevde oppmerksomhet. ryddinga tok tid… altfor ofte ble jeg distrahert. av en fotobok med svart-hvite portretter jeg forsvant inn i. av en novellesamling jeg bare måtte lese litt i. av en rar bok jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg hadde men som jeg etter å ha bladd litt plutselig huske hvorfor jeg anskaffa. jeg er fryktelig glad i bøkene mine.

så: jeg lover ikkeno, men krysser fingre og tær for at det blir litt mer oppdatering. kanskje.

i mellomtiden:

choices

(bilde fra Flickr)

06.04.09

brakkvann

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 11:06

brakk ligger bloggen.

uten inspirasjon.

leser heller andres ord.

og tenker mine.

05.03.09

om Sinnadamen

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 10:36

på tirsdag kom Sinnadamen på besøk. Sinnadamen er meg. når jeg er sinna. (surprise)

og hun har ikke vært her på en stund.  noe mange vil si er helt ok.

men siden sist har hun forandra modus operandi: der hun før bare ble sittende, og svelget ned sinnet med vann eller kaffe og lot det koke og syde og ende opp med magesår, tok hun tirsdag tak og slo i bordet. og gikk. ferdig med det. selv om det var et møte hun strengt tatt hadde møteplikt til og burde være på. men når en av de man er nødt til å forholde seg til på en daglig basis avstumper enhver diskusjon om et sensitivt tema med «talk-to-the-hand» og ordene «ro deg ned»…. da kommer sinnadamen fram. og går. inn på sitt eget kontor og er ferdig med det.

og finner ut at for å finne tilbake til seg selv, altså meg. (her ble det en del forvirrende personlige pronomen. grammatikk var aldri min sterke side)….. vi prøver igjen:

for å finne tilbake til meg selv, begynte jeg med morgengymnastikken. og morgengymnastikken her i huset består i mentale ting. fysisk trening utsettes til andre tidspunkt. min mentale morgengymnastikk er blogg- og nyhetslesing. jeg har morgenrutiner som inneholder nettet. (og en rutine som alle ler av men som jeg ikke ser humoren i : ta på sko før jeg pusser tenner…. hva er galt med det?)

og den første bloggen på lista er Frøken Makeløs sin. med dette innlegget. som fikk meg tilbake og gjorde at jeg ganske fort var glad for at jeg gikk og skjønte at jeg hadde gjort det eneste riktige. flinke Frøken M.

som sa dette:

«Derfor skal dere få en liten peptalk i dag, alle dere som lar dere tråkke på, dere som tar til takke og som strekker dere lengre enn dere burde. Det skal ikke være sånn. Du trenger ikke finne deg i å bli urettferdig behandlet, du behøver ikke late som at alt er greit når det ikke er det og du skal ikke la andre utnytte deg.»

jeg neide pent og takket og sendte en mental blomsterkvast.  jeg trenger ikke å finne meg i og late som alt er greit bare for å være snill og ikke skvulpe med båten (et bilde der gitt jeg ikke helt fikk til. å oversette engelsk til norsk er ikke alltid like lurt : «to rock the boat».)

og en annen ting: pick your battles. finn ut hva som er verdt å fighte for. ta ikke alle kamper som tilbys deg. noen er verdt å blø for. andre ikke. og denne kampen er jeg ferdig med.

02.03.09

om mandager og andre dager (persona non grata i eget liv)

Arkivert i: fiksjon — aproposingenting @ 10:50

det ser absolutt ikke ut til at hun kommer til å finne fotfestet i dag heller. som i går. som forrige uke. i fjor.

evig vinter-føre. konstant bambi-på-isen. hodet svirrer og virrer og virker ikke som det burde gjøre for at hun skulle få til å fungere i denne verdenen der alt eller intet er u-mulig.  tankene leker sisten og dukker opp  og forsvinner når hun trenger dem mest.  intelektet er intet-lekt. (nb: kan strykes: litt vel søkt bilde?).

troen på at noe er hennes forsvinner og flimrer og vaker i vill vannflate. drukner.frossen

det ser ut som om det/den/de hun vil ha/eie/erfare er tapt?

søndagen ble tilbragt på sofaen med film. en film som traff lenge gjemte og mulig glemte strenger og sørget for sorg.

vondt i hjertet gjorde det. skikkelig vondt. svei og trykka og reiv og brumma.

hun fikk heldigvis til å følge raset og holdt ikke igjen. denne gangen. det var nytt.

ras har gått før. mange. lenge. men hun hoppa alltid unna. gravde seg ned i tide. skammet seg og snudde. snudde ryggen til ødeleggelsen. i den blinde tro at det ikke gjorde noe, fantes, virket.

vil så gjerne.

er tilskuer. men har lyst til å rushe scenen.

01.03.09

om endelig å finne en mannlig blogger man liker

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 21:21

her gikk jeg og trodde ikke det fantes menn i Gnore som blogger. joda. jeg vet arten finnes. jeg har bare ikke funnet noen jeg liker. helt til nå. her er’n: mannfolkprat. og jeg er forelska i ordene hans.

oppdatering 5/3 :

å borte var’n gitt. mulig det er bare midlertidig stille, men hvis han ikke skriver mer…. hm.

oppdatering juli:

jeg tror dette er samme mannen. (med massive forbehold om at jeg tar helt feil…)

23.02.09

filmer å se når verden ikke er der den skulle være. en historie om å lese.

Arkivert i: bok og film — aproposingenting @ 11:47

jeg ser mye film. eller rettere sagt: jeg så mye film. før. mer om det siden.

for tiden, og som regel,  er det mest bøker det går i.  hele tiden. over alt. på buss,cafe, i senga. hadde jeg hatt badekar ville bokhylla på badet (som fins allerede…) vært større. men det går fint an å lese kunstbøker på do også. I have been known to read-walk. lese mens jeg går. da mest i sommerhalvåret, når man ikke må se opp for takras eller unngå å tryne i snø. jeg lukter på bøker. nye bøker i bokhandelen. og gamle på antikvariatet. trykksverte og papir. kunnskap og følelser. hjerte og smerte. og beføling av bøker med cover jeg liker…. en enkel men effektiv glede i hverdagen.

jeg leser alltid. hele tiden. flere om gangen. alt til sitt bruk. en til å sovne av. da helst noe jeg har lest før som er verdt å lese en gang til, men der det ikke er så farlig om jeg sovner og ikke helt finner ut av hvor i boka jeg sovna fra den. en, eller aller helst flere, til å ha i veska til bruk når som helst og hvor det ikke måtte passe seg. buss-skur. buss. taxi. cafe. mens legen setter akupunkturnåler. i lunsjen på jobb når man ikke gidder være sosial. eller orker. som beroligende på venterommet hos tannlegen eller frisøren. (ja. tannlegeskrekken og frisørskrekken er tilnærmet like stor).

The Collected Dorothy Parker er en av de jeg ofte drasser rundt på. denne har jeg gjennom tiden eid ihvertfall sju av. noen er gitt bort, andre er lest i hjæl. pocketbok i badstu ender med løsbladsystem når limet smelter. denne skal det for tiden finnes tre ex av i hjemmet. tror jeg. tror fordi jeg ikke vet helt. oversikt er ett ord jeg ikke har noe begrep om iforhold til bøker. veggene i min lille 43 kvadrat store leilighet er dekket av bokhyller. det finnes knapt ledig veggflate på stua og soverommet. i tillegg er badet, gangen, og nå også kjøkkenet, tatt i bruk som bok-asyl. stabler. tre i dybden i hyllene. helvete for noen. himmel for meg. (sa jeg at jeg bor alene…?)

kokebøker. har jeg en hyllemeter av. kan ikke lage mat. vil ikke lære heller. men å lese kokebøker på senga? alle tiders.

oppslagsbøker. kunst og foto-bøker. og diverse fag-bøker. sannsynligvis er det meste av dewey-systemet dekket. og små kosebøker.»søndagsbøker» som en venninne døpte dem. bøker man blar i og koser seg med på søndag. små søte bøker. eller fine snirkel-illustrerte ting om alver og drager og Mummitrollet. tegnserier. eller denne.

strengt tatt burde jeg kvitte meg med bøker. en del av dem. de jeg aldri kommer til å åpne igjen eller de jeg ikke vil ha lenger. bom-kjøp, bom-gaver. dubletter. titler det er to eller flere av. fordi jeg ikke helt har oversikten over hva jeg eier av bøker. noe som medfører at jeg plutselig oppdager at den samme boka, med forskjellig cover, helt tilfeldigvis står ved siden av hverandre i hylla. dette dreier seg oftest om engelske ting. britisk og amerikansk utgave.  eller ny og eldre utgave.  jeg burde rydde og organisere. alfabetisk er oppskrytt. (sju år i bokhandel har gjort meg allergisk ovenfor denne måten å sortere bøker på) . burde heller sortere etter tema, eller genre. noveller, dikt, engelsk, svensk. norsk romaner. psykologi. biologi. det siste ikke fordi jeg kan så mye av det, men fordi det er gøy å lære nytt. og prøve å finne ut av hva og hvorfor mennesket er som det er og hvorfor vi gjør så mye dustete ting når det kommer til kjærligheten. det bruker jeg biologien til.  (det hjelper også å ha folk som forer en med fine titler å lese av samme tema. )

men jeg klarer ikke å kvitte meg med bøkene! vil ikke. kan ikke.

det er noe trygt og sikkert og konstant over en full bokhylle. jeg har alltid noe å grave nesa ned i. slippe å tenke. eller bli inspirert til å tenke anderledes. komme videre. forstå. etter mange år med lite inntak av kunnskap, er jeg nå så kunnskapshungrig at jeg tråkler meg gjennom pensumet til psykologi grunnfag. eller det som i min tid som student het grunnfag og som nå sikkert har et helt annet fancy navn. bare fordi jeg vil. fordi jeg kan.

nesa og ansiktet har vært begravd i en bok fra jeg begynte å lese. før jeg begynte i førsteklasse på barneskolen. flukt, trygghet. ikke trenge å forholde seg til verden. kanskje ikke den beste løsningen alltid. noen ganger burde jeg vel latt verden komme innpå meg. men sånn ble det. jeg leste når andre levde. eller sloss.

og jeg har ingensomhelst planer om å slutte.

innredningen i hjemmet er «designet» ut fra leselys og komforten man trenger for å lese. og når jeg blir rik skal jeg ha bibliotek. stort. med stige på hjul. og peis. ørelappstol. og gjerne en butler når vi først drømmer om uoppnåelige ting.

ok.

det var bøker. eller litt om bøker.

nå film.

eller… skitt au.

følg med i neste episode av  «filmer å se når verden ikke er der den skulle være. en historie om å lese.»

17.02.09

om å «diskutere»

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 12:35

knis.

jeg endte visst opp med å fornærme noen/irritere/krangle med etter en kommentar i en av favorittbloggene mine.

og jeg synes dette er umåtelig gøy.

her er lenka til innlegget som endte med flere dager med intens lesing av kommentarer og svar.

jeg skriver under eget navn fordi jeg ikke helt har funnet ut av hvordan skrive under pseudonym i kommentarer. trykk her!

13.02.09

Lindsey Brice

Arkivert i: bilder og annen kunst — aproposingenting @ 10:57

Lindsey Brice sine bilder er støvete og mørke og triste og skumle. jeg oppdaga hennes arbeid for en del år siden men det er først i det siste at jeg har sett nærmere på det hun gjør. knuste dukker, trapper med rot, gamle hus, fillete blonder.

og hun avdekker hemmeligheter der det kanskje ikke er noen, eller finner en tragedie i en trapp uten trinn.

Florence Stafford House, Parlor Mantle/Summer

lb1

crayon-drawing1

12.02.09

ord for dagen

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 13:15

A Crazed Girl

That crazed girl improvising her music.
Her poetry, dancing upon the shore,

Her soul in division from itself
Climbing, falling She knew not where,
Hiding amid the cargo of a steamship,
Her knee-cap broken, that girl I declare
A beautiful lofty thing, or a thing
Heroically lost, heroically found.

No matter what disaster occurred
She stood in desperate music wound,
Wound, wound, and she made in her triumph
Where the bales and the baskets lay
No common intelligible sound
But sang, ‘O sea-starved, hungry sea.’

William Butler Yeats

om kaffe

Arkivert i: funderinger — aproposingenting @ 12:28

jeg drakk ikke kaffe før lenge etter at jeg ble voksen. men lukta av nykvernet kaffe er barndomsminner.

og når man får kaffen servert med hjerte og av tatoverte armer… da er dagen fin.

Neste side »

The Rubric Theme. Blogg på WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.